Program for velferdsteknologi

Program for velferdsteknologi Programplan mot 2020

Forord ...................................................................................................................................................... 3 Bakgrunn og føringer ............................................................................................................................... 4 Program for velferdsteknologi ................................................................................................................ 6 Visjon og overordnet mål for programmet ......................................................................................... 7 Mål og strategier for valg av velferdsteknologi i Trondheimsområdet .................................................. 8 Hovedmål 1- Brukerperspektivet ........................................................................................................ 9 Hovedmål 2 - Ansatteperspektivet.................................................................................................... 11 Hovedmål 3 - Økonomiperspektivet ................................................................................................. 13 Hovedmål 4 – Samfunnsperspektivet ............................................................................................... 15 Ressursbruk og økonomi ....................................................................................................................... 17 Organisering og struktur ....................................................................................................................... 18 Informasjon og kommunikasjon............................................................................................................ 20 Vedlegg .................................................................................................................................................. 21

2

Forord Tidlig innsats er en gjennomgående satsning for Trondheim kommune i perioden frem til 2020. Målet er at tidlig innsats skal bidra til å bedre tjenestekvaliteten samtidig som en kan yte tjenester til flere. Satsning på velferdsteknologi skal medvirke til utvikling av nye arbeidsrutiner og frigjøring av flere hender til helsetjenester, omsorg og pleie. Helsetjenester utenfor institusjon spiller en viktig rolle i dette arbeidet og dekker alle aldersgrupper ut fra behov, inkludert barn og unge. Kommunen skal gjennom tidlig innsats sette inn tiltak tidlig i pasientforløpet for å fremme helse og mestring der det er mulig. Formålet er å skape trygghet, øke livskvalitet og fremme tjenestekvalitet for å sikre en bærekraftig helse og omsorgstjeneste. Det handler om forebyggende hjemmebesøk, tidlig innsats, bruk av velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering. Også overfor barn og unge er målet å yte tidlig innsats, her vil det legges større vekt på hjelpetiltak i hjemmet og på lave terskler i møte med barn og unge og deres familier, samt at flere får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene. Det nasjonale programmet for velferdsteknologi ”Samveis” har fire hovedområder, - å medvirke til å ta i bruk velferdsteknologi i kommunene, - komme med anbefalinger om digitale trygghetsalarmer, bidra med standarder og rammeverk for velferdsteknologi og legge til rette for behovsdrevet innovasjon og satsninger. Trondheim kommune deltar i den nasjonale satsningen og vil gjennom den lokale programsatsningen sikre at velferdsteknologi bidrar til å imøtekomme forventninger om en helhetlig tilnærming til tidlig innsats og andre satsningsområder. Lykke til med programperioden til alle involverte. Trondheim april 2015 Helge Garåsen Kommunaldirektør for helse- og velferd

3

Bakgrunn og føringer Helse og velferd har jobbet strukturert med velferdsteknologi siden 2011 da temaplan for seniorer over 65 år(eldreplanen) løftet opp velferdsteknologi som et av fem satsningsområder frem til 2020. Det ble da vedtatt en handlingsplan for velferdsteknologi, som fortsatt er gjeldende, inngår i ansvarsområdet for det nå etablerte Program for velferdsteknologi som skal gå frem til 2020. Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi ble vedtatt i bystyret 22.mai 2014. Temaplanen kobler overordnede mål og strategier sammen i et felles målhierarki som også gjelder for velferdsteknologiprogrammet. Visjonen er at innbyggerne skal oppleve mestring i møte med kommunen. Planen kobler velferdsteknologi inn mot den helhetlige IKT satsningen og legger til grunn en systematisk satsning gjennom etablering av eget program frem mot 2020. Nasjonalt program for velferdsteknologi(NVP), ”Samveis”, ble etablert i 2014 og ansvarlig er Helsedirektoratet, i 2015 knyttes også Fylkesmennene på satsningen gjennom fordeling av tilskuddsordningen. Visjonen for programmet er å sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Rammene for NVP er gitt i Meld. St. nr. 29 (20122013) «Morgendagens omsorg», og gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2013. Trondheim kommune er en del av programmet, som har et kommunalt perspektiv, der tjenesteinnovasjon er et sentralt virkemiddel. Hovedoppgavene er: •

Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene

•

Skape og spre kunnskap om velferdsteknologi

•

Bidra til gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi

•

Kompetanseheving

•

Etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi

I temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi vedtok bystyret fire førende prinsipper frem til 2018: 1. Kommunens visjon for digitalisering er at innbyggerne skal oppleve mestring i sitt møte med kommunen. 2. Effektivisere tjenesteproduksjonen ved hjelp av standardisering og automatisering. 3. Kommunens utviklings- og investeringsprosjekter innenfor IKT området skal styres gjennom porteføljestyring, jf investeringsreglementet, og standardisert prosjektgjennomføring skal benyttes som hovedregel. 4. Løsninger som etableres skal følge Direktoratet for forvaltning og IKT(DIFI) sine arkitekturprinsipper. Velferdsteknologi er et prioritert satsningsområde i temaplanen og prioriterte tiltak er: • Etablering av infrastruktur som elektroniske dørlåser og pasientvarslingsanlegg • Teknologiløsninger som gjør at innbygger kan bo lengre hjemme gjennom visshet om at tryggheten er ivaretatt eller ved at hus er tilrettelagt med teknologi (Smarthus) Det er også et sterkt ønske om å utvikle ny velferdsteknologi i tett samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøene på NTNU og SINTEF, og kommunen skal gjennom gode planer for bruk av velferdsteknologi frigi ressurser til flere hender. Videre ønsker politikerne at Trondheim kommune 4

skal være regional påvirker innenfor regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi, og at en gjennom programsatsningen skal sikre medarbeiderinvolvering ved utvikling av prosesser og systemer, samt sikre målrettet og systematisk opplæring av ansatte. Trondheim kommune skal videre være pådriver for å bidra til at interkommunale løsninger blir formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster, og det er et mål at kommunene i Trondheimsområdet inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger i ny Helsevakt. Handlingsplanen fra 2011 hadde en hovedsatsning om å etablere et system for mottak og håndtering av alarmer/ varsler for velferdsteknologi fra hjemmeboende. Systemet skulle være en ny vaktsentral i en ny planlagt Helsevakt. Helsevakta skal være et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Denne vaktsentralen etableres i fase1 i 2015, og nytt trygghetsalarmsystem skal anskaffes i løpet av de neste to årene. Strategi for forskning, utvikling og innovasjon for 2014-2018 (FUoI) ble vedtatt av bystyret den 19. august 2014. Strategien har som mål at i 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver. Kommunen står overfor store muligheter og utfordringer knyttet til hvordan byen skal møte befolkningsvekst og utvikle fremtidens velferdstjenester. Forskning, utvikling og innovasjon antas å være en viktig og nødvendig del av svaret på hvordan kommunen skal nå sine mål og løse sine oppgaver. Bystyrets vedtak sier at Trondheim kommune skal ta initiativ til at det på sikt utvikles nasjonale føringer og finansieringsordninger for ”Universitets- og høgskolekommune”. Trondheim kommune skal gjennom det å bli en fremtidig universitet og høgskolekommune gå lenger enn å ha et tradisjonelt bytteforhold til forsknings- og underviskningsinstitusjonene. Det er valgt ut 6 strategiske grep for å nå målet. 1. Fagmiljø: Styrke og samordne FUoI-kompetansen. 2. Ressurser: Utnytte virkemiddelapparatet innenfor prioriterte satsningsområder. 3. Kunnskap: Systematisk evaluering og læring. 4. Systemer: Felles plattform for kunnskapsledelse. 5. Kommunikasjon: Vise bredden i oppgaver og faglige problemstillinger. 6. Ledelse: Innrette virksomhetsstyring slik at innovasjon fremmes. I FUoI handlingsdel 2014-2016 er de tre første strategiske grepene løftet frem og resultatmål beskrevet. Tiltakene knyttes i første omgang opp mot kommunens strategiske programmer (f.eks. Velferdsteknologi, Områdeløft Saupstad-Kolstad og Digitalt førstevalg). De erfaringene man gjør seg her skal etter hvert overføres til andre områder.

Oversikt over Nasjonale og lokale føringer i vedlegg nr.1og 2

5

Program for velferdsteknologi Velferdsteknologi (VFT) forventes å være en viktig del av svaret på utviklingen av fremtidens helseog velferdstjenester. Det er en stor og voksende interesse for VFT rundt kommunen som resulterer i et stort antall henvendelser om samarbeid, søknader og ønsker om utprøving. Så langt har mulighetene som åpner seg vært større enn kommunens kapasitet til å utnytte disse mulighetene. Hensikt Etableringen av et program for velferdsteknologi vil svare på hvordan Trondheim kommune, som organisasjon skal bygge den kapasiteten og muligheten som ligger i velferdsteknologi kommunen trenger for å realisere vedtatte mål og utnytte virkemidler. Hva er velferdsteknologi? I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: ”Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.” Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hoffmann 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. Ulike typer velferdsteknologi beskrives i vedlegg 3 Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy til å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene er at velferdsteknologi • •

• • • •

kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo hjemme lenger, og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte dra til sykehjem for kortere eller lengre perioder. vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025. kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med næremiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. kan bidra til innovasjon, samt bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. 6

Visjon og overordnet mål for programmet Visjon Trygg der du er! Overordnet mål for programmet I 2020 er velferdsteknologi en naturlig del av tjenestetilbudet i Trondheim kommune 24/7. Innbyggere som mottar tjenester fra Trondheim kommune skal, uavhengig av alder, funksjonsnedsettelse og bosted, motta etablerte velferdsteknologitjenester der tjenesten er vurdert til å bidra til økt mestring og trygghet. Strategiske hovedgrep for programmet Målene skal nås gjennom seks hovedgrep, som også gir uttrykk for programmets verdigrunnlag. 1. Fokus på mestring, trygghet og tidlig innsats. Innebærer at programmet sammen andre satsningsområder som tidlig innsats, hverdagsrehabilitering, annen tjenesteinnovasjon koordinerer sin innsats og sikre medvirkning og utvikling i tråd med avdekte behov og satte mål. 2. Fokus på ressurser og muligheter. Programmet skal fokusere på og basere satsningen på de positive ressurser og muligheter som finnes i den sammensatte befolkningen og i det rommet som skapes gjennom programmet. 3. Fokus på innovasjon og effektivisering Programmet vil gjennom nytenkning og vurdering og testing av alternative løsninger for tjenesteyting bidra til å oppfylle forventninger om innovasjon og effektivisering. 4. Langsiktig og varig innsats Langsiktig innsats innebærer at programmet går over flere år i henhold til vedtak i bystyret og skal synliggjøres gjennom forankring i kommunens økonomiplan. Tiltak av varig karakter skal implementeres i ordinær drift. 5. Helhetlig og tverrsektoriell innsats Med helhetlig innsats menes en felles sektoriell innsats i kommunene som sikres gjennom forankring i styringsgruppen som består av medlemmer oppnevnt av rådmannens ledergruppe. Tverrsektoriell innsats innebærer også samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå og med private interessenter hvor programmet bidrar med sin kunnskap for å styrke region og nasjonal aktivitet og sikre deling av erfaring og resultater gjort i programmet. 6. Fokus på kompetanse og læring Velferdsteknologiprogrammet skal være en kilde til utvikling, eksperimentering og læring. Det skal utvikles arenaer hvor kompetansebygging, kunnskaps- og erfaringsdeling står i høysete. Erfaringene fra programmet kan legge føringer for videre tjenesteinnovasjon.

7

Mål og strategier for valg av velferdsteknologi i Trondheimsområdet I samarbeid med kommunene i Trondheimsområdet er det utarbeidet og politisk vedtatt mål og strategier i fire perspektiver, bruker, ansatt, økonomi og samfunn. De fire perspektivene ligger til grunn for de fire overordnet hovedmålene, områdemålene og tiltakene for Velferdsteknologiprogrammet. Hovedmål 1. Brukerperspektivet: Tjenestemottakere mottar tjenester som suppleres av velferdsteknologi og støtter opp om deres trygghet og mestringsevne. 2. Ansatteperspektivet: De ansatte benytter velferdsteknologi som supplement i sitt daglige virke. 3. Økonomiperspektivet: Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi som bidrar til god resursutnyttelse og effektive tjenester. 4. Samfunnsperspektivet: Kommunen har en aktiv rolle i velferdsteknologisatsningen både i regionen og nasjonalt, og er en aktiv bidragsyter til innovasjon i offentlig sektor.

8

Hovedmål 1- Brukerperspektivet Tjenestemottakere mottar tjenester som suppleres av velferdsteknologi og støtter opp om deres trygghet og mestringsevne. Mål • Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. • Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. • Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. • Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi

Fotograf: Henning Tunsli © SINTEF

Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men om mennesker… (Nis Peter Nissen) Velferdsteknologiske løsninger skal styrke den enkeltes mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Jo tidligere en person tar i bruk ulik teknologi jo mer naturlig blir det å ta det med seg inn i en eventuell fremtidig behovsrelatert forhold, og i bruk for å mestre/ opprettholde funksjoner/ferdigheter. Temaplanen sier at vi skal gi gode brukeropplevelser til innbyggerne gjennom individtilpassede løsninger. Løsninger som etableres skal medvirke til at innbygger kan bo lengre hjemme gjennom visshet om at tryggheten er ivaretatt eller ved at hus er tilrettelagt med teknologi. Videre skal det etableres infrastruktur for bruk av teknologi på helsesiden og bruk av elektroniske dørlåser skal utredes. 9

Hverdagsrehabilitering og tidlig innsats er nye arbeidsformer med et forbyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltagelse står sentralt. Trondheim kommune ønsker at alle sine tjenester skal ha dette som et overordnet og felles tankesett. Tidlig innsats er blitt et satsningsområde for kommunen og det er viktig for innbyggerne at en så tidlig som mulig setter seg inn i fremtidens muligheter, dette gjelder så vel hjelp å støtte, som eget ansvar i en tidlig fase. Teknologi kan lette hverdagen for mange og det er viktig å ta den i bruk i en tidlig fase. Utviklingen av nye løsninger for smarte hjem handler om å ta i bruk teknologi på en slik måte at den løser folks behov, og kan benyttes av alle på en enkel måte. Det innebærer blant annet å sette smarte enheter, systemer og tjenester i stand til å samarbeide om å gjøre fornuftige valg som gjør livet enklere og tryggere for folk. Programmet har et spesielt ansvar for koordinering av aktiviteter som kan bidra til å gjøre tjenesteytingen smidigere gjennom bruk av slik teknologi og gi en bedre hverdag til enkeltindividet. Velferdsteknologi skal være en naturlig del av tjenesten 24/7 og i det legges det at uavhengig av alder, funksjonsnedsettelse og bosted skal innbyggere som mottar tjenester fra Trondheim kommune motta etablerte velferdsteknologitjenester når tjenesten er vurdert til å bidra til økt mestring og trygghet for den enkelte. Det betyr at programmet skal søke å finne løsninger som imøtekommer individuelle behov mest mulig. Strategier: • Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. • Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. • Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at: • Brukere opplever å ha trygge rammer for å bo hjemme i egen bolig lengst mulig. • Brukere etterspør teknologi som støtter tjenester de får. • Brukere opplever mer mestring og selvstendighet ved å benytte velferdsteknologi. • Bruker opplever rett behandling til rett tid når uplanlagte behov blir møtt og systematisk fulgt opp av de kommunale tjenestene. • Innbyggerne opplever å få veiledning og støtte til å kunne etablere smarte hus i en smart hverdag. Tiltak i planperioden • Etablere et sømløst system som sikrer tjenester med velferdsteknologiløsninger til brukere uavhengig av alder, funksjon og bosted. • Etablere et sted å henvende seg når noe uplanlagt oppstår. • Bidra i forskning og utviklingsarbeid sammen kunnskapsmiljøene for å dokumentere erfaring og muligheter med ny teknologi. • Etablere arena for informasjon og læring for innbyggerne og potensielle brukere av velferdsteknologi og kommunale velferdsteknologitjenester. • Være en offensiv utprøver av ny teknologi for å sikre at kommunen er i front og søker nye muligheter med velferdsteknologi som tilbys kommunen innbyggere.

•

Smarthusteknologi er kjent og tilbys for å støtte opp under hverdagsmestring i eget hjem. 10

Hovedmål 2 - Ansatteperspektivet De ansatte benytter velferdsteknologi som supplement i sitt daglige virke. Mål • Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. • Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. • Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi.

”Vi jobber ikke ut i fra teknologi, men ut i fra behov. ” (Ronny Bjørnevåg, Lister Helsenettverk) Demografisk utvikling utfordrer fremtidens omsorgstjenester, kommunene får en utvidet rolle overfor innbyggerne med forventning og krav til å ha kunnskap om å kompetanse på nye løsninger som kan understøtte den enkeltes mestringsevne og livskvalitet. Det forventes at fremtidens tjenestemottakere og tjenesteutøvere vil måtte ha kunnskap om og forstå og benytte teknologi. Kommunens rolle blir å legge til rette for en forståelig og anvendt bruk så tidlig som mulig for den enkelte innbygger. For at kommunen skal kunne jobbe målrettet med tiltak må vi få en oversikt over både behov og muligheter. Begge deler vil kunne variere da fremtidens teknologi stadig videreutvikles og blir utgått

11

på dato før vi egentlig rekker å ta det systematisk i bruk. Så en utfordring blir å finne en dynamisk og enkel måte å drifte programmet for fremtidens behov. Strategier • Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). • Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Ved mål oppnåelse ønsker kommunen at: • Ansatte opplever at de har kompetanse, kan nyttiggjøre seg anvendt teknologi og nyttiggjøre seg den i arbeidshverdagen. • Ansatte opplever et positivt og stimulerende arbeidsmiljø som bidrar til nytenkning og innovasjon. • Velferdsteknologi tjenester bidrar positiv ved på rekruttering av helsepersonell. • Kommunen er kjent for å tilby robuste og fleksible løsninger som møter fremtidens utfordringer. • Brukere opplever at de får hjelp og støtte til å forstå og ta i bruk teknologien. Tiltak i planperioden • Etablere lærings- og erfaringsarenaer. • Utarbeide nye tjenesteforløp i samarbeid med tjenestene som involveres i tiltakene. • Lage system som sikrer oppdatert kunnskap hos de ansatte. • Etablere prosjekter som sikrer utprøving og erfaring med ny teknologi. • Skre at velferdsteknologi blir en del av den helhetlige satsningen i kommunen.

12

Hovedmål 3 - Økonomiperspektivet Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi som bidrar til god resursutnyttelse og effektive tjenester. Mål • Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse- og velferdsområdet.

Hovedutfordringen er ikke å gå inn i det nye, men å forlate det gamle - ” å gå fra konseptene” ( Gudmund Hernes 2009) Temaplanen viser til at teknologien er blitt en del av hverdagen for de fleste, og at denne hverdagsliggjøringen av teknologi åpner for at kommunen kan gjøre endringer i måten tjenester ytes på, og effektiv bruk av IKT kan både forberede og erstatte manuelle prosesser og rutiner, og bidra til å frigjøre ressurser direkte til tjenesteytende virksomhet. For programmet betyr dette at en skal søke løsninger som frigir hender til mer omsorg. Dette kan sette oss i et dilemma mellom teknologi og hender, der teknologi kan bidra til økt mestring og trygghet, men kan føre til mindre besøk, og det er en grenseoppgangen en må gå opp for å se på hvordan tjenestene kan bli supplerende og bygge opp under mestring og trygghet samtidig som den enkelte ikke opplever tap på den andre siden. Morgendagens omsorg benytter begreper som medborgerskap, samskaping, likemannsarbeid og brukerstyring, og inviterer brukerne og deres representanter til aktiv deltakelse i morgendagens omsorgsfellesskap (Meld. St. 29 , 2012–2013). Skal vi spille på samme lag må vi ta samskaping på 13

alvor og legge til rette for felles forståelse av behov og muligheter med dem som vi skal yte tjenester overfor. Dette ønsker vi å gjøre gjennom aktiv involvering av brukere og pårørende i utviklingsarbeidet gjennom hele programperioden. Kommunenes sentralorganisasjon( KS) i Sør Trøndelag har sammen Fylkesmannen bidratt i flere år på å legge til rette for at kommunene skal engasjere seg og bidra i innovasjonsarbeidet rundt etablering av nye velferdsteknologiløsninger. KS vektlegger at kommunene skal legge til rette for helsefremmende lokalmiljø og legge til rette for forebyggende tjenester til alle, og sier at tidlig satsning vil være en særlig satsning de neste årene som vil føre til reduserte sosiale ulikheter i helse ved å bidra i et mer systematisk folkehelsearbeid. Programmet vil involvere seg i det forestående folkehelsesatsningen og bidra til en helhetlig tilnærming mellom kommunens satsningsområder. Strategier • Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. • Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Ved måloppnåelse ønsker vi at: • Teknologien frigir flere hender for å møte fremtidens utfordringer i helse- og velferd. • Bruker, ansatte og samarbeidspartnere møter et system som sikrer kvalitet i tjenesten. Tiltak i planperioden • Bygge infrastruktur innen helse. • Etablere hensiktsmessige nye tjenester. • Sikre gode tjenesteforløp. • Vurdere og prøve ut teknologisk alternative tilsynsmåter.

14

Hovedmål 4 – Samfunnsperspektivet Kommunen har en aktiv rolle i velferdsteknologisatsningen både i regionen og nasjonalt, og er en aktiv bidragsyter til innovasjon i offentlig sektor. Mål • Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. • Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster.

I 2020 skal Trondheim kommune være en internasjonalt anerkjent teknologi – og kunnskapsby, en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver. (FUoI- strategien) I fagrapporten fra helsedirektoratet beskrives de kommunale rollene som: • • •

Tilbyderrollen: av behovsprøvde tjenester. Pådriverrollen: gjennom samvirke med pårørende, frivillige, nærmiljø mv for å ta i bruke velferdsteknologiløsninger med varierende integrering opp mot kommunale tjenester. Rådgiverrollen: overfor befolkningen generelt som kan dra nytte av velferdsteknologiske løsninger.

Temaplanen viser til at teknologien er blitt mer hverdagsliggjort, innenfor helse og omsorg er vi ikke kommet så langt og vi vil nok oppleve en overgangsperiode hvor dagens eldre i høy alder ikke har samme erfaring som de eldre vi vil møte om 5 – 10 år. For å endre måten vi løser oppgavene på er vi

15

nødt til å finne gode måter å møte innbyggere og næringsliv, samtidig som organisasjonen dreies mot ”det nye” Det er først når vi lykkes med begge deler at vi kan begynne å snakke om gevinster. I Trondheim kommunes strategi for Forskning Utvikling og Innovasjon (FUoI)er det definert et handlingsrom ved seks strategiske grep som enkeltvis eller i kombinasjon er egnet til å styrke kommunens forutsetninger for å bringe sin FUoI-aktivitet til neste nivå. Strategier • Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. • Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. • Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Ved måloppnåelse ønsker vi at: • Innbyggerne opplever at kommunen er godt rustet til å møte utfordringer med brukertilpassede tjenester. • Regionen er kjent for å ha en robust kunnskapspraksis der kunnskapsgrunnlaget bygger på erfaring og forskningsbasert kunnskap. Tiltak i planperioden • Etablere system som sikrer at nye behov vurderes, valideres, implementeres og driftes etter gjennomført prosjektperiode. • Utrede og etablere et fremtidig knutepunkt for å oppleve og erfare velferdsteknologi. • Kommunen etablerer et system som sikrer vedlikehold og videreutvikling av kunnskap.

16

Ressursbruk og økonomi Til og med 2014 var aktivitet rundt velferdsteknologi i Trondheim kommune finansiert gjennom prosjektmidler bevilget av Helsedirektoratet (H-dir), FylkesMannen (FM) og Norsk ForskningsRåd (NFR) samt Regionalt Forsknings Fond Midt (RFFM). Programleder har gjennom sin rolle som rådgiver ivaretatt koordinering og ledelse av aktiviteten. Dette videreføres i programmet, og det er ansatt en programkoordinator som skal sikre daglig drift av programmet gjennom perioden. Fra og med 2015 går Trondheim kommune inn med egen finansiering gjennom investeringsmidler og i økonomiplanen frem til 2018 er planlagt 3,5 mill for 2015 og 2016. For 2017 og 2018 er 7 mill lagt inn. I hovedsak er midlene tiltenkt opprettelse av programmet og aktivitet rundt anskaffelser og implementering av velferdsteknologiløsninger. Midlene vil også dekke utredning, ledelse, testing og anskaffelse gjennom frikjøp av ansatte og forankring av arbeidet i tjenestene. Finansiering gjennom investeringsbudsjettet skal bidra til oppfyllelse av temaplanens overordnede mål og visjoner som ”Mestring - både for innbygger og ansatte” der resultatmålene er: • • • •

Effektivisering av tjenesteproduksjon ved standardisering og automatisering. Legge til rette for selvstendig og digital kommunikasjon som førstevalg. Teknologi bidrar til innovasjon i tjenesteproduksjon. Gode verktøy gir et bedre arbeidsmiljø for den enkelte.

Ved å lykkes med dette vil kommunen kunne oppnå store effekter i spennet mellom innbyggerens opplevelse i møte med kommunen, i tillegg til kommunens evne til å møte det økte behovet for arbeidskraft. Eksempel på sentrale effekter er: • God brukeropplevelse til innbyggere gjennom individtilpassede løsninger. • Frigjort tid til tjenesteproduksjon. • Øke evnen til å innrette IKT løsninger i takt med samfunnsmessige behov. • Flere personer kan utføre flere typer oppgaver. I tillegg til egne midler videreføres FOU-aktiviteten som er innvilget, samtidig som vi søker nye midler i samarbeid med våre FOU-partnere. Det lyses ut nye midler til målrette tiltak flere ganger i året.

17

Organisering og struktur Rådmannen har besluttet å bruke programorganisering som arbeidsform på utvalgte satsningsområder. Med program forstår vi en portefølje av prosjekter som til sammen skal bidra til å nå et overordnet mål. Når et nytt program opprettes er følgende kjennetegn innfridd: Programområdet er av stor strategisk betydning, programmet skal realisere komplekse mål, det vil være et betydelig innslag av FUoI, det vil være et stort antall aktører (interne og eksterne), satsningen er langsiktig (4-8 år). Et program for VFT kjennetegnes av alle disse egenskapene. Programmets primære oppgave er å kvalifisere prosjekter inn og ut av porteføljen, ivareta rådmannens behov for overordnet styring, og legge til rette for at kunnskap og løsninger som utvikles i programperioden kommer basisorganisasjonen til gode. Prinsipper for programmet Programmet skal følge kommunens ideelle organisering av nye satsningsområder gjennom programorganisering og med støtte av egen programservice på kontor og økonomitjenester. I kapittel 5.4 er det redegjort for seks strategiske grep for å nå målene i programmet. Disse hovedgrepene legger viktige føringer for hvordan man kan organisere og gjennomføreprogrammet ved å peke på behov for samarbeid, langsiktighet, likeverdig deltagelse, lokal forankring, helhetlig satsning og kompetanse. Organisering for utvikling og læring Trondheim kommunes verdier er åpen, modig og kompetent. I det legger programmet at vi tar en aktiv rolle, vi går foran og er innovative samt at vi kjenner våre målgrupper. For å bli en aktiv samfunnsutvikler og attraktiv arbeidsgiver må kommunen også være en lærende organisasjon hvor aktørene føler tillit, stolthet, engasjement og trygghet. Noe vi skal leve opp til i gjennomføringen av velferdsteknologiprogrammet. Velferdsteknologiprogrammet løftes frem som aktuell aktør i FUoI-strategien og i handlingsplan for 2014-2016 beskrives tre innstasområder hvor tiltakene skal knyttes opp mot eksisterende programmer hvor velferdsteknologi er et av dem. Programorganisasjon og roller Rådmannens ledergruppe er strategisk oppdragsgiver og vedtar mandat, setter mål og vedtar overordnet programplan. Ledergruppen oppnevner en tverretatlig styringsgruppe som vedtar 2-årig handlingsplan, fatter beslutninger, avklarer spørsmål og problemstillinger av overordnet og prinsipiell karakter. Kommunaldirektør Helge Garåsen er programeier, leder av styringsgruppen og sikrer gjennomføring av handlingsplanen. Programledelsen består av programleder og programkoordinator som har et overordnet ansvar for gjennomføring av vedtatt mandat og handlingsplan for programmet. Programleder vil ha det strategiske ansvaret, sikre forankring og godkjenning av nye prosjekter hos programeier. Søke finansiering, delta i samhandlingsnettverk med FOU, nærings- og utdanningsinstitusjonene. Sikre nødvendige rapporteringer til programeier, styringsgruppen, og til finansieringsinstanser. Programleder presenterer status i strategisk ledergruppe en gang pr år. Programkoordinator vil være den utøvende ansvarlige, og skal medvirke til utvikling og etablering av program sammen med programleder og ivareta daglig drift av programmet. 18

Arbeidet i programmet skal gjennomføres i tråd med de strategiske hovedgrepene. Det er viktig at innsatsen forankres ut i enhetene, noe en gjør gjennom å rekruttere prosjektledere/ medarbeidere på enheter som er involvert i det aktuelle prosjektet. Brukermedvirkning Det skal være en naturlig medvirkning fra brukere og pårørende i de ulike prosjektene gjennom utvikling og utprøvingsaktivitetene i prosjektene. I en del av prosjektgruppene vil det også være naturlig med litt mer systematisk brukermedvirkning. Rekruttering av brukere vil skje gjennom råd, utvalg og foreninger samt enheter. Oversikt

19

Informasjon og kommunikasjon En godt gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi er en suksessfaktor i en vellykket programgjennomføring. God kommunikasjon skaper merverdi og medvirker til å styrke forankring og mulighet for allokering av ressurser til programmet og prosjektene. Programmet skal ha en klar og tydelig kommunikasjons- og informasjonsstrategi med konkrete og tidsbestemte tiltak. Det vil forbygge uklarheter omkring programmet og prosjektene, hva et program er og hvordan det gjennomføres i praksis. Informasjon handler om å tilgjengeliggjøre, kommunikasjon handler om å engasjere, skape forståelse for og synliggjøre verdien av informasjonen. Kommunikasjon inkluderer mottakerne i prosessen gjennom å åpne for tilbakemelding og innflytelse på sluttproduktet. Gjennom deltagelse i prosessen oppnås en dypere forståelse av programmet, større engasjement og dermed også større gjennomslagskraft. Kommunikasjonsmål • Skape felles forståelse av programmet og hva det skal bidra til. • Sikre involvering og medvirkning. • Bidra til effektiv tidsbruk for interessenter og programmet gjennom enkle og tilgjengelige informasjonskanaler. Tiltak i programperioden Programmet har tilknyttet egen kommunikasjonsrådgiver. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan og bygge opp informasjonskanaler som websider etc. Det er utarbeidet presentasjonsmaler og identitetsmateriale som skal gjenspeiles i all presentasjon av programmet. Det skal gjennomføres en interessentanalyse og tiltaksplan skal utarbeides. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er forhold som må ligge til rette for at programmet skal bli en suksess. Det er faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av programmet. De vil på mange måter være programmets kjøreregler og sikres en kontinuerlig vurdering slik at tiltak kan iverksettes hvis kritiske forhold oppstår. • • • • • • • •

Programmet har nødvendig forankring. Programmet er planlagt og organisert på en hensiktsmessig måte. Programmet har tilknyttet nødvendig kompetanse. Programmet har et klart mandat og forventninger er avklart. Gjennomføring av programmet er preget av tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Det er tilslutning og eierskap til mål, prosess og resultater hos involverte parter. Programmet har en gjennomtenkt informasjon og kommunikasjonsstrategi. Resultater synliggjøres og dokumenteres.

20

Vedlegg

Vedlegg

Vedlegg 1:Oversikt på nasjonale og lokale føringer

Ve dldle egg gg Ve 1:Oversikt på na sjonale og lokale Vedlegg r førinng eer gnge r kale føri

føri aleogoglolokale le nas påna n(a2008-2009) sikt ojon ver sj47 •rsik St.meld Samhandlingsreformen . Rett behandling -på rett sted- til rett tid. Vedlegg 1:O t på e v :O 1 g g - til rett tid. Ved•le St.mel -på rett sted d 47 ( 2008-2009) g n li d n a h e Samhandlingsrefo rmen . Rett b https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ rm enen ling -på rett sted- til rett tid. and srefo . Re t beh tt be . Ret linggsre form hand anddlin h lin han m g -på rettidst Sam a 1/re 09) S 8-20 ) 200 ( 9 72-0til 47 0 eld 0 56ed St.m -2 • http 00er8in s://ww4w tt tid. ( 2gj 7 .re -2008-2009-/ 7 4 gen.no/nb/dokum r-n ld • St.me•ld NOU e m st 1/ r/ en 720 te id56 te r/ 09-/ n 11:11 Innovasjon i omsorg. st e 8-20 m 200 m el d-nr d-nr oku -47--472008-2009-/id5672 b/d kumenter/stmel /do /nb .no/n gjer w.re ww ngenn.no s:// • NOhttp 01/ jeriinge egsjo U 11 .rva w :1 w 1 w In no // s: p tt n h i omsorg. https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-11/id646812/ rg. msoorg. Inno n i ooms 11:1 asjoon •httpNOU vvasj noin s:/ /w 812/ w1w:1.re 11 In gj 1 er U ge O n. N no/nb/dokumente ter/nou-2011-11/id646 • n / kommunale helse- og r/ e no 812 646 um 1/id 20 ku enteav 11-111-1 u-20 r/no 1/id646812/ i de /dokum • ww Fagrapport implementering velferdsteknologi /nb/do o/nb inge n.n gjer en.no w.re ngom s:// ri • Fagrhttp je g e le helse- og .r a apttpo w n u w rt w implementerin de komm h ps://om i i g omsorgstjenestene. lo g av velferdst o n k e st eekrdno munale helse- og omsorgstjenesten logiolog kom velferds i de i dei ko avvelf tekn mm ringav unal e. lem e helse- og entering imp om ort lemente p • Fagrapp im https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-omm o rt o ppdire ht•tps:/Fa rase /hgel grapport-om fa ig kt lo or o ne. at et este kn .n tjen e . o/ e st pu omsorgs n e rd bl e ika st lf implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestenesjonear/sjve ve omjenesteneer/ stjene ortnlfe rapp rd i-fag rgst implemoen stek olog mso notekn mso erds blikasjooner/ velf lole -o ublik terg gi--h g rin fa /p -o gr go /pu e ap av n t.no ls -v po t. rate e el rtekto te fe edir om rd ra hels st o a s:// http //20132030 irekt eknologi-i-de-ko mun e-k dm i-e-ko uno -og-omsorgstjenestene201320h30 almegi-m le-h ttps: helsed -av-velferds una helse oloi-i-d mm -oelse g-om olog stekn tekn rd sorgstjenestenee lf ring ve ente vimplemm -a g rin imple ente 3203030 0Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske • Helsedi201 32at •1or 20kt rådet området re ets anbefalinger på nologiske om t k e st de rd e t pa-detve lf e lfe v rdevelf t ekerds st omr https://helsedire iske nolotekn åd https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsedirektoratets-anbefalinger-pa-detgiskolog r pdet nbefalingereeom -aåde lingrepå rå inge tets ktorrate fa de efal eika ra anb t at ts b o et n kt .n a o/ ir ts pu Helsedirdekto d bl • te e ls ra sjoner/he heor r/kt irekto lse ondiere nbefalinger-pa-detevelferdsteknologiske-omradet velferd lslo likasj Heno edir atekto hels ubasjo ets-arate ner/ • stek o/pblik nbefts-a giske alinger-pa-detrate -oem tet.n/pu ekto edir rat.no raede hels o kt t https:// ir d ls e https://h mratdet -orade ologiske-om erdstekn steknologiske • KS veikarvelf rd e lf ve t fo • r veKS lfeveikart rdsteknofor logivelferdsteknologi http://www.ks.no/ i gi knolo ve tekn http://www.ks.no/veikartforvelferdsteknologi/ ika erds velf for erd lfest elfve • KS veikvart rdeolog r vor steknologi/ logi/ rt fortf a knoi/ ik e S rdsteolog K elfetekn • forverds rtvelf tfor a ikar o/ve ik e .ks.n /v ://www o http n s. ww.k • Nettsider med http:/fo/w rmasjonmed • inNettsider informasjon om velferdsteknologi om ve lferdsteknolo eknoilogi rdstolog http://www.ks.no/ elfgietekn m verds i/Omn ovelf o om sj te sjon a m rma a/ info rm He med er lse fo tsid -o Net in http://www.ks.no/tema/Helse-og-velferd/Velferdsteknologi/Omg-velferd/Velferdestlferd/Velferdsteknologm• r med e d si velferd tt gi/O e ek -v nolo no N g stek stek lo -o lferd gi/ e /Ve • nologi/Ne Om-v- elferdsteknologi/ els -velferd e-og Hels a/H o/te idwer em .ks.n wwtts /t-in -m oma/ http://w m s.ned -o velferdsteknologi/Nettsider-med-informasjon-om-velferdsteknologi/ fo .k n rm o as sj w jo a n/w om rm i/ • :/ -v p fo el n ferdomerds htt stekvelf ed-imasjonmnfor nolo re ed-i gi/teknolog d er-m si ttsid tt i/Ne e olog N tekn i/ erds g velf • velferdsteknolo • •

• • • •

• • •

•

Vedlegg

2:Ulik

e typer v Velferdste elferdste knologi knologi k 21 an deles in hvordan n i fem ho de kan fu ngere som ved21 kategorie støtte for • Trygg r ut fra hv brukere, hets- og s ilket beho p å ik r k v ø 21 erhetstek rende og mestring nologi ska tjenesteu 21 av egen h tø p er trygge v else. Tryg som nå k rammer o gh an utvide mkring en s med var etsalarmer er den Vanntåke kelt mest bru sling anlegg og kte løsnin lokaliserin s- og lokaliserings g en • Komp teknologi gshjelpem ensasjons og ulike fo idler er a - og nd rm

Vedlegg 2:Ulike typer velferdsteknologi

Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: •

Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler.

•

Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi.

•

Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk.

• Teknologi fortyper behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre Vedlegg 2:Ulike velferdsteknologi

egen helse vedkan for deles eksempel lidelse. Automatisk blodsukker, blodtrykk Velferdsteknologi inn i kronisk fem hovedkategorier ut fra måling hvilket av behov de møter, og mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. • Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og • mestring Teknologiav foregen styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. mer effektive tjenester gjennom dagen. • Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. •

Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk.

•

Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre22 egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner.

•

Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen.

22

Vedlegg 3:Satsningsområder innenfor velferdsteknologi hentet fra handlingsplanen fra 2011 hvor områder videreføres

Administrative verktøy Hjemmetjenesten praktiserer håndholdt PDA i dag. Alle relevante data legges inn, hentes ut der og da, slik at arbeidshverdagen legges opp best mulig. Det gir tidsbesparing for personell, kvalitetsheving av arbeidet,informasjonen m.m. Andre enheter innen helse og velferd bør også gis slik tilgang. Trygghetsalarmapparater med tilleggsutstyr Mange seniorer nevner ønske om trygghetsalarm med GPS. Trygghetsalarm tilknyttet fallalarm kan være en løsning når forståelse for å utløse alarm ikke er tilstede Trygghetsalarmen kan også spesialtilpasses for de som ikke har motorikk til å betjene utløserknappen på alarmen som leveres i dag. Smarthusteknologi Sensorer i huset som kan overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Styre lys, varme, dører og vinduer. Varsle fall, brann eller vannlekkasjer. Dette gjør det mulig for at flere kan bo lenger og trygt i eget hjem, da det tilkalles hjelp i kritiske omsorgssituasjoner. Rådmannen vil utvikle en ”pakke” evt. ulike funksjoner som kan velges etter behov og ønske som kan tilbys i private omsorgsboliger (eks. leie, kjøpe) tjenester av kommunen) Lokaliseringshjelpemidler Til eventuelt nytt lovverk foreligger vil bruk av lokaliseringshjelpemidler bare være gjennomførbart i forskningssammenheng. Helse og velferd vil bidra i forskningsprosjekter slik at brukere med kognitiv svikt i alle aldre med kognitiv svikt kan få mulighet til å benytte lokaliseringshjelpemiddel og bidra til dokumentasjon av effekt av dette. Dette kan gi rom for bevegelsesfrihet og aktivitet lengre for mange brukere, og vi mener at bruk av lokaliseringshjelpemiddel muliggjør at man kan bevege seg fritt på tross av orienteringssvikt, og pasienter er enklere å finne igjen hvis de går seg bort. Elektronisk medisindosett Det er utviklet elektroniske medisindosetter for hjemmeboende personer som trenger å bli minnet på å ta medisiner. Ansatte fyller i en dispenser og merker av hvilke datoer og klokkeslett medisinene skal tas. Medisindosetten utplasseres i brukerens hjem og kobles til brukerens telefon. Dosetten varsler med lyd for hvert tidspunkt som medisinen skal tas. Brukeren trykker på en knapp for å hente ut riktig medisindose. Dersom brukeren ikke har respondert på lydsignalet og uthentet medisindosen, vil brukerens telefon automatisk ringe for å varsle Hjemmetjenesten. Trondheim kommune har ikke prøvd ut denne type medisindosetter, men Bjugn kommune starter et prosjekt som Trondheim vil kunne slutte seg til. Monitorering av hjemmeboende brukere som kobles til Helsevakttelefonen Eksempler på slik medisinsk overvåking i hjemmet som kan vurderes er; hjerteovervåkning, puls. blodverdier (diabetes), pust (KOLS).

23

Styrke kompetansen i organisasjonen; både på systemnivå og hos ansatte og i interkommunal sammenheng. Det kreves kompetanse for å foreslå riktige tiltak som skal følges opp. Om man skal bistå den enkelte bruker til å ta i bruk ny teknologi kreves det kompetanse, tid til individuell vurdering av behov og oppfølging for å sikre at velferdsteknologien fungere etter intensjonen.

24

pi13387 • Print: Grafisk senter, Tk • Opplag: 100 • Mai 2015

Trondheim kommune Rådmannens fagstab Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim