Rapport nr. 202
Økt utnyttelse av biråstoff fra hvitfisksektoren i Finnmark Innledende prosjekt
RAPPORTTITTEL
Fiskeindustrien
Økt utnyttelse av biråstoff fra hvitfisksektoren i Finnmark. Innledende prosjekt. RAPPORTNUMMER UTGIVER
202 RUBIN
PROSJEKTNUMMER DATO
4416 Mars 2011
UTFØRENDE INSTITUSJONER
Hartmark Consulting P.b. 20, 0212 Oslo Kontakt: Bredo Mehlin (
[email protected]) Langøy Consult Smedskaret 14, 1672 Kråkerøy Kontaktperson: Fred Martin Langøy (
[email protected]) SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Biråstoff fra hvitfisksektoren i Finnmark representerer et betydelig uutnyttet verdiskapingspotensial. I dag er det vanlig å sløye fisken på havet da mottaksbedriftene primært vil ta inn sløyd og hodekappet fisk. På den måten går mesteparten av biråstoffet over bord uten å komme til anvendelse. Fra RUBINs side arbeides det med å snu på dette slik at fisken kan landes rund. Landbasert sløying gir mulighet for sortering og utnyttelse av ulike fraksjoner av biråstoff. På samme måte som på Myre i Vesterålen, der SeaPro er etablert som et sorteringsanlegg for biråstoff fra de ulike fiskebedriftene, bør det kunne etableres felles sorteringsanlegg for biråstoff på steder i Finnmark der det landes mye fisk. Dette er bakgrunn for et forprosjekt som er gjennomført for å motivere industrien i Finnmark til å ta inn rundfisk, få etablert moderne sløyelinjer og samarbeide om sortering og annen håndtering av biråstoff til konsumanvendelse. Hensikten har vært å synliggjøre mulighetene og forankre disse hos aktuelle bedrifter i Finnmark, i første omgang i Båtsfjord og Nordkapp. Opplegget rundt et sorteringsanlegg kan gjøres på samme måte som ved SeaPro i Vesterålen der det sorteres ut mager og melke, foruten restrogn og restlever som ikke bedriftene har kapasitet til å ta selv. Også hoder, hodeprodukter og svømmeblære kan omsettes. Binor kan selge bl.a. mager og melke til konsum. Restfraksjonen kan ensileres, tørkes til mel eller fryses til pelsdyrfôr. Basert på et råstoffgrunnlag i Båtsfjord på ca. 7500 tonn fersk torsk (prognose 2011) og 70% av dette som rundfisk-landing, er det estimert en realistisk bruttofortjeneste fra sløyebiråstoff på ca. 3,8 mill. NOK. For Nordkapp, med et råstoffgrunnlag på ca. 9000 tonn fersk torsk og samme andel landing som rundfisk, er mulig bruttofortjeneste estimert til ca. 4,5 mill NOK. Det er interesse blant bedriftene på disse stedene for å satse på biråstoff basert på mottak av rundfisk og samarbeide omkring sortering. En sentral forutsetning er imidlertid endring i forhold omkring omregningsfaktoren ved prisfastsettelse og kvoteavregning, på samme måte som ved levendefanget torsk, dvs. basert på stikkprøver og justering av omregningsfaktoren. I Båtsfjord anbefales at én av de to aktørene på stedet går i spissen for etablering av sorteringsanlegg, mens i Nordkapp foreslås at de fire bedriftene går sammen om etablering av et felles sorteringsanlegg. Hver av bedriftene bør investere i egne sløyeanlegg.
Stiftelsen RUBIN P.b. 1250 Sluppen 7462 Trondheim
Telefon 73 54 56 30 Telefax 73 51 70 84 E-mail
[email protected] www.rubin.no
Innledende prosjekt Økt utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
Mars 2011 Oppdragsgiver: Stiftelsen RUBIN
Innholdsfortegnelse
1.
Hovedkonklusjoner
1
1.1
Kritiske suksessfaktorer
2
1.2
Innspill til videreføring
2
2.
Bakgrunn
4
2.1
Bakgrunn
4
2.2
Forutsetninger og avgrensninger
4
3.
Dagens utnyttelse av restråtoff
5
3.1
Dagens situasjon
5
3.2
Erfaringer fra Sea-Pro i Vesterålen
7
3.3
Aktuelle forretningsmodeller
8
4.
Forretningspotensial
9
4.1
Lønnsomhetsvurderinger
4.2
Markeder for konsumprodukter av restråstoff
11
4.3
Perspektiver
12
4.4
Krav til struktur og organisering
13
5.
Båtsfjord og Nordkapp
9
14
5.1
Båtsfjord
14
5.2
Nordkapp
14
6.
Forslag til videreføring
16
7.
Aktiviteter
18
1. Hovedkonklusjoner
Restråstoff fra hvitfisksektoren representerer forretningsmuligheter for fiskerinæringen i Finnmark. Landbasert sløying fra kystflåten vil kunne gi grunnlag for en mer markedsrettet utnyttelse av restråstoff enn sløying ombord i båt. Utviklingen stiller krav til horisontalt og vertikalt samarbeid mellom aktørene. Utvikling av samarbeidsløsninger for utnyttelse av restråstoffet i Finnmark vil kunne styrke hvitfisknæringens lønnsomhet. Bransjeundersøkelser viser historisk svak lønnsomhet over lengre tid (Nofima: Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien 2010). Utnyttelse av restråstoff som slo og avskjær kan i kombinasjon med andre tiltak bidra til å styrke næringens samlede lønnsomhet.
Restråstoff danner konturer av en ny næring for Finnmark
På Myre i Vesterålen har Sea-Pro utviklet en forretningsmodell med sortering av restfraksjoner av innvoller basert på et råstoffgrunnlag på rundt 8-9.000 tonn torsk (rundfisk). Sea-Pro får leveranser fra fiskebrukene i regionen og selger vasket, sortert og fryst restråstoff til konsummarkeder i Asia gjennom salgsselskapet BiNor. BiNor er felleseid av en rekke aktører i næringen. Forretningsidéen er å omsette restråstoff som konsumprodukter. Erfaringene fra Sea-Pro på Myre har vist lønnsomhet ved utnyttelse av restråstoff siden oppstart i 2008 og representerer en aktuell forretningsmodell for fiskerinæringen i Finnmark. BiNor vil kunne bistå næringen i Finnmark på salgssiden.
Erfaringer fra Vesterålen viser at utnyttelse av restråstoff kan være en interessant forretningsmulighet for fiskerinæringen i Finnmark
Finnmark har en betydelig konvensjonell sektor og filetindustri. Råstoffgrunnlaget for fersk torsk er flere steder minst like godt som på Myre i Vesterålen. Finnmark har dessuten en jevnere fangstsesong enn Lofoten og Vesterålen. Dette muliggjør jevnere produksjon og leveranser til markedet. I forstudien er Båtsfjord i Øst-Finnmark og Nordkapp i Vest-Finnmark vurdert som attraktive steder for etablering av sorteringsanlegg i Finnmark. Båtsfjord hadde siste 3 år et råstoffgrunnlag på høyde med Myre, mens Nordkapp ligger på omtrent halvparten (Tabell 1). Inkluderes mottaksanleggene i nabokommunen Måsøy nær Nordkapp, er samlet råstoffgrunnlag i Nordkapp meget godt. Det er imidlertid mest naturlig å starte med rundfisklandinger fra kystflåten og et noe lavere råvaregrunnlag i startfasen. Tabell 1 - Landinger av fersk torsk (Kystflåten) Kilde: Norges Råfisklag Rundvekt i tonn
2008
2009
2010
Snitt siste 3 år
Estimert kvote 2011
Båtsfjord
4 683
8 700
6 182
6 522
7 604
Nordkapp
4 898
3 871
7 453
5 407
9 167
12 884
14 291
15 283
14 153
18 798
8 059
9 009
13 008
10 025
16 000
Måsøy Øksnes (Myre)
1 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
Båtsfjord I Båtsfjord består landbasert industri primært av filetaktører. Det vil være naturlig at en av disse aktørene går i spissen for oppstart av et sorteringsanlegg for restråstoff. Det finnes allerede godt egnede lokaler sentral lokalisert i Båtsfjord (Skrovnes), slik at investeringsbehovet reduseres. Videre har Miljøprosess (Scanbio) i Båtsfjord behov for økte mengder restfraksjonene til mel, olje og ensilasje. Flere kystfiskere er også positive til rundfisk leveranser. For å øke råstoffgrunnlaget, er det behov for samarbeid mellom aktørene. Forprosjektet bekrefter at det er interesse for samarbeid og videreføring av forprosjektet.
Nordkapp I Nordkapp-regionen er både filet og konvensjonelle aktører aktuelle som parter i etablering av et sorteringsanlegg for restråstoff. Det kan også være aktuelt å etablere et felles sorteringsanlegg, mens sløying finner sted hos bedriftene. Forprosjektet bekrefter at det er interesse blant aktørene for igangsetting.
Markedspotensial Det er i dag markeder for konsumprodukter i Asia. På lengre sikt vil bedre betalende markeder kunne utvikles innenfor konsumanvendelser og til ingredienser
På kort sikt representerer enkle konsumprodukter til Asia de beste markedsmulighetene, men når næringsutviklingen kommer ordentlig i gang, muliggjør produktutvikling og verdiskaping for leveranser av marine ingredienser til eksempelvis høyverdi omega-3 produkter.
1.1
Kritiske suksessfaktorer
Selv om det er interesse i næringen for en satsing på restråstoff, gjenstår det å utvikle effektive og praktiske løsninger. Landbasert sløying med landing av rundfisk, er en av de sentrale forutsetninger for å få til en forretningsmessig utvikling av restråstoff. Avhengig av størrelsen på fisken gjennom sesongen kan omregningsfaktoren være i disfavør av rundfisk landinger. Alternativt kan man vurdere prising mellom fisker og kjøper, samt kvoteavregning basert på metodikken som i dag benyttes for levende fanget torsk. Dette bygger på stikkprøver og justering av omregningsfaktoren etter faktiske forhold. Alternativt må avregningen skje som sløyd hodekappet. På lang sikt kan også kvotestimulans på rundfisk eller høyere pris for rundfisk leveranser være aktuelt.
1.2
Innspill til videreføring
For å komme videre er det viktig at samarbeidet i Båtsfjord og Nordkapp formaliseres, og at det etableres egnede bedrifter og samarbeidsløsninger. Det bør utarbeides forretningsplaner for å spesifisere potensialet inkludert lokalisering av anlegg, investeringsbehov, kostnadsstruktur, rutiner, priser, mulig omsetning, salg, avregning og logistikk (inn og ut). Det foreslås oppfølgingsprosjekter i Båtsfjord og Nordkapp.
Anbefalinger for Båtsfjord Det utarbeides en forretningsplan i regi av en av bedriftene med sikte på etablering av et sorterings-, fryse og pakkeanlegg på Skrovnes. Forretningsplanen kan også omfatte sløyeanlegg. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med de andre bedriftene. Resultatet vil på kort sikt legge grunnlag for en innledende fremstilling av konsumprodukter – deretter vil ingredienser kunne vurderes. Etablering av pilot før oppskalering bør vurderes. Miljøprosess vil kunne avta overskytende restråstoff til fremstilling av mel og olje til fôr næringen.
2
Anbefalinger for Nordkapp De aktuelle bedriftene utarbeider en foretningsplan med sikte på å avklare forretningsmessige og organisatoriske løsninger for et felles sorteringsanlegg. Herunder avklaring av hvem som blir eiere av et sorteringsanlegg. Hvorvidt det initialt skal etableres en pilot før en kommersiell oppstart bør avklares.
Forvaltning og organisasjoner Som en del av prosjektet er Fiskeridirektoratet og Råfisklaget orientert og positive til utviklingen. Innovasjon Norge er også orientert og positive til satsingen.
3 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
2. Bakgrunn
Det innledende prosjektet legger grunnlaget for et markedsorientert samarbeid knyttet til restråstoff fra primært kystflåten i Finnmark. Fokus har i denne omgang vært rettet mot konsumprodukter. Av praktiske hensyn er Båtsfjord og Nordkapp valgt ut som pilotkommuner. 2.1
Bakgrunn
Hartmark Consulting har gjennomført et innledende prosjekt for å vurdere forretningspotensialet for bedre utnyttelse av restråstoff i Finnmark. Fokus har vært rettet mot konsumprodukter.
Mandatet til forstudie
Synliggjøre muligheter og konsekvenser av utnyttelse av ferskt restråstoff i Finnmark Legge grunnlag for samarbeid for landbasert sløying og ilandføring av rund fisk Fokusere på konsumprodukter og omsetning gjennom BiNor Forankre ambisjoner i bedriftene Vurdere mulighetene for en pilot i forbindelse med vinterfisket i Finnmark Planlegge den videre utvikling i samarbeid med bedriftene og BiNor
Organisering og vurdering av samarbeidsmuligheter har stått sentralt i forprosjektet. Underliggende forutsetninger for å lykkes er knyttet til marked, råvaretilgang, kvalitet, logistikk og lønnsomhet. Disse faktorene er belyst så langt det har vært mulig.
2.2
Forutsetninger og avgrensninger
Det innledende prosjektet er et avgrenset arbeid som legger grunnlag for et markedsorientert samarbeid knyttet til restråstoff fra primært kystflåten i Finnmark. Fokus har vært rettet mot konsumprodukter og et mulig markedssamarbeid med BiNor. Muligheter innenfor ingredienser vil ligge noe lenger frem i tid. I det innledende prosjektet har vi fokusert på to lokaliteter, og vært i kontakt med:
Båtsfjord: Båtsfjordbruket, Aker Seafoods Båtsfjord og Miljøprosess Nordkapp: Cape Fish, Nordvågen, Aker Seafoods Skarsvåg, North Export, og RKC Logistics
Andre lokaliteter er også aktuelle, men av praktiske årsaker har det i denne fasen vært hensiktsmessig å konsentrere innsatsen om disse to kommunene hvor det er et godt råstoffgrunnlag og flere næringsaktører.
4
3. Dagens utnyttelse av restråtoff
Landbasert sløying basert på landinger fra kystflåten vil gi grunnlag for utnyttelse av restråstoff på en bedre måte enn sløying ombord i båt. Eksisterende aktører innen landbasert fiskeriindustri ønsker å vurdere forretningsmulighetene nærmere. To aktuelle driftsmodeller er aktuelle: 1) Felles mottak av rund fisk for sløying, sortering, pakking, innfrysing og lagring eller; 2) Et felles mottak hvor restråstoffet samles inn fra brukene for prosessering. Aktuelle eiere kan være et fiskemottak, felleseid selskap eller et eksternt selskap som ønsker å satse på restråstoff. Samarbeidsopplegg og løsninger må reguleres i forpliktende avtaler. 3.1
Dagens situasjon
Det er økende oppmerksomhet om marint restråstoff både i næring, marked og politisk. Av et samlet volum av restråstoff på 244.100 tonn dumpet hvitfisknæringen hele 172.000 tonn restråstoff i 2009. Kun 30 % unyttes av næringen. Som kontrast har oppdrettsnæringen og pelagisk industri tilnærmet 100 % utnyttelse av restråstoffet (biprodukt og ensilasje). Figur 1 - Utnyttelse av restråstoff per sektor Volum i tonn for 2009 (kilde: Rubin Varestrømsanalyse) 100%
291.000
100%
Pelagisk
248.000
244.100 30%
Utnyttet
70%
Dumpet
100%
Oppdrett
Hvitfisk
Landbasert sløying i kystflåten vil gi grunnlag for innsamling, håndtering og utnyttelse av restråstoff på en bedre måte enn sløying om bord i båt. Vi ser konturene av en ny næring.
5 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
Hele 70 % av restråstoffet fra hvitfisknæringen ble dumpet i 2009, mens både pelagisk og oppdrettsnæringen utnytter tilnærmet alt restråstoffet
Figur 2 - Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren Volum i tonn for 2009 (kilde: Rubin)
I 2009 ble det landet nærmere 160.000 tonn hvitfisk i Øst- og Vest-Finnmark, hvorav nærmere 100.000 tonn torsk (Figur 3). Distriktet har dermed større landinger enn Lofoten og Vesterålen og har dessuten jevnere fiske gjennom året. Det ble landet nærmere 35.000 tonn fersk torsk i 2009, og en betydelig andel fiskes av kystflåten. Kun en liten andel sløyes på land. Figur 3 - Råstoffgrunnlag i Finnmark Volum i tonn for 2009 (kilde: Norges Råfisklag) 499.916 Øst Finnmark
72.559
Vest Finnmark
87.224
Troms
162.565
Vesterålen Lofoten/Salten Andre distrikt
Villfanget torsk består av bare cirka 30 % skinn og benfri filet, resten er en form for restråstoff
6
Frys
Torsk 99.424
75.772
Hyse
66.971
Sei
34.825 Råfisklaget
99.304
159.783
Finnmark
Fersk 34.333 Annen hvitfisk
Salt
Heng
Torsk
Næringsaktørene er positive til å vurdere landbasert sløying både på grunn av kvalitet på fiskekjøtt samt forretningsmuligheter innenfor restråstoff. Markedsorganisasjonen BiNor - som er felleseides av næringen - vil kunne omsette konsumprodukter internasjonalt på en effektiv måte. Opp mot 50 % av biproduktene er høyverdig og kan nyttes til humant konsum, dette avhenger av sesongsvingninger. Som vi ser av Figur 4 er filetandelen av levende torsk så lav som 30 % og utnyttelse av restråstoff er dermed en viktig faktor for næringen.
Figur 4 – Filetandel villfanget torsk Kilde: Fiskeridirektoratets offisielle omregningsfaktorer -70pp
100% 67% 38%
Levende Innvoller fisk
Hode
30%
Sløyd & Rygg + Filet med hodekappet ørebein skinn & ben
Skinn & ben
Skinn- & benfri filet
I Tabell 2 nedenfor viser vi en oversikt over landing av rogn og lever, produkter vi generelt tror at fiskerne er flinke til å ta vare på. Tabellen viser et potensiale som er langt høyere enn hva som landes i dag. Nordkapp, Båtsfjord og Finnmark for øvrig kan utnytte råstoffet langt bedre dersom fiskere og landindustrien går sammen for å utnytte mer av råstoffet. Tabell 2 – Potensial før økt utnyttelse av rogn og lever av torsk Kilde: Rubin og Norges Råfisklag Landing rund konvensjonell (tonn 2010)
Båtsfjord
Nordkapp
Gyteperiode: januar-april
3 008
5 668
Utenfor gyteperiode: mai-desember
3 171
1 418
Sum landinger
6 179
7 086
Potensial for økt utnyttelse av rogn
Båtsfjord
Nordkapp
Potensial rogn (4 % i gyteperioden), tonn
120
- Dagens utnyttelse rogn fra konvensjonell
34
79
= Ikke utnyttet potensial rogn
86
148
2 158 000
3 693 000
Uutnyttet verdiskaping rogn (NOK) Potensial for økt utnyttelse av lever
Båtsfjord
Potensial lever (6 % hele året) - Dagens utnyttelse lever fra konvensjonell = Ikke utnyttet potensial lever Uutnyttet verdiskaping lever (NOK)
3.2
227
Nordkapp
371
425
83
78
288
347
2 014 180
2 430 120
Erfaringer fra Sea-Pro i Vesterålen
Sea-Pro håndterer slo fra nærmere 8-9.000 tonn torsk - hovedsakelig i sesongen februar og mars. Sea-Pro får inn restråstoff fra fire fiskekjøpere på Myre. Lever og rogn er allerede tatt hånd om av fiskekjøper/fiskemottakene. Sea-Pro sorterer annet restråstoff og rester av lever og rogn. Mottakene leverer lever til trandamperier i Lofoten/Vesterålen. Sea-Pro samarbeider med Binor som selger alt som går til eksport. De kjøper i dag også produkter fra Nordkyn Seafood og Tobø Fisk i Finnmark samt flere andre aktører. Etterspørselen er god - spesielt i asiatiske markeder. BiNor selger primært gjennom Trondheim-baserte Storm Seafoods’ koreanske datterbedrift. Driftsopplegget med leverandører er uttak fra lokalt fryselager, kombinert med behov for fylling av frysecontainer. BiNor vil gjennom samarbeid 7 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
Bedriften Sea-Pro i Vesterålen representerer en foregangsbedrift for utnyttelse av restråstoff i hvitfisknæringen
med flere aktører i Finnmark kunne betjene sine kunder på en jevnere måte over året enn i dag.
3.3
Aktuelle forretningsmodeller
Det er to fortetningsmodeller er aktuelle for restråstoffproduksjon.
A) Mottak av rundfisk med sløying og sorteringsanlegg for restråstoff Denne forretningsmodellen omfatter et felles mottak for sløying, sortering, pakking, innfrysing og lagring. Det er flere momenter som er avgjørende for om det er realistisk å ha et felles mottak for sløying. Det må være kort avstand mellom aktørene slik at logistikken flyter effektivt. Videre er godt samarbeid avgjørende slik at det blir en bred forståelse for at fellesløsninger styrker konkurransekraften for deltagende virksomheter.
B) Sorteringsanlegg ferdigsløyd fisk
med
mottak
av
restfraksjoner
av
Dette er på kort sikt det mest aktuelle alternativet. Restråstoffet vil da bli fraktet til ett felles sorteringsanlegg. Det må uansett etableres hensiktsmessige eierskapsløsninger og forpliktende leveringsavtaler. Aktuelle problemstillinger som må vurderes i forbindelse med valg av forretningsmodell, omfatter:
For enkelt å komme i gang kan man benytte BiNor sitt salgsapparat, og over tid jobbe med å øke pris og volum
8
Utarbeidelse av forretningsplaner for lokalt anlegg for restråstoff inkludert kalkyler, lønnsomhetsvurderinger og investeringsbehov. Vurdere muligheter for utnyttelse av restråstoff fra sei og hyse eller annen hvitfisk. Klarlegge og vurdere investeringsbehov ved sløyelinje og lønnsomhetsvurderinger på hvert fiskebruk. Vurdere og foreslå plassering av restråstoff anlegg i kommunen. Vurdere og anbefale samarbeidsformer mellom brukene. Klarlegge og vurdere utnyttelse av restråstoff som ikke kan gå til konsum (tarmer og lignende). Herunder vurdere samarbeid med ensilasje/ fôr industrien. Kartlegge mulighetene for samarbeid med ingrediens industrien. Identifisere gevinst ved ilandføring av rund fisk for det enkelte fiskebruk.
4. Forretningspotensial
En forretningsmessig utvikling av restråstoff fra kystflåten vil kunne skje gjennom økte mengder, bedre betalte produkter og økt innsats i markedet. Det bør på sikt være mulig å få satt i gang utnyttelse av restråstoff i hele fylket. Dette kan først og fremst skje gjennom ilandføring av rund fisk med god kvalitet og sløying på land. Realisering av forretningsmessige potensialer i industrien krever at fiskerne involveres på en aktiv måte for å sikre tilgang, håndtering og kvalitet. 4.1
Lønnsomhetsvurderinger
Forutsetninger for å oppnå lønnsomhet vil være avhengig av en rekke faktorer og forhold. Dette vil omfatte markedsmuligheter, produkter, råvaretilgang, logistikk, utstyr, produksjon, produksjonskostnader og kompetanse. Noen av disse faktorene belyses i dette innledende prosjektet. Det vil være nødvendig å vurdere disse nærmere i den videre oppfølgingen.
Råstoffgrunnlag Som en innledende vurdering av potensialer kan vi ta utgangspunkt i en råvaremengde på 6.000 tonn. (Fangst 10.000 tonn hvorav 60 % sløyes på land.) Vurderingen omfatter kun torsk. Restråstoff fra sei og hyse anvendes i dag kun til ensilasje eller blir dumpet på havet. Konsumandel av restråstoffet kan som indikasjon settes til ca 40 %, mens ca 60 % går til ensilasje. Dette er basert på erfaringer og uttalelser fra Myre og Sea-Pro. Det er vanskelig å fastslå konsumandelen 100 % korrekt da det ikke er gjort årlig drift på restråstoff, kun gjennom vintersesong på Myre. Det er tatt høyde for at fiskemottakene tar ut deler av lever og rogn slik de gjør i dag. Erfaringen fra Myre viser at fiskebrukene ikke tar vare på alt, men kun på rogn og lever som ikke har tatt skade under sløying. Fiskebrukene tur ut ca 7 % av restråstoffet, mens resten blir overlatt til sorteringsanlegget
Produkter, volum og priser Tabell 3 – Forretningspotensial ved sorteringsanlegg Basismengde råstoff, torsk Sorteringsanlegg Kjaker
6 000 Gj.snitt utbytte 2,16 %
tonn Volum tonn
Kilopris kroner
Omsetning tusen NOK
Produksjon kostnad
Brutto fortjeneste
130
16,00
2 074
1 204
870
0,43 %
26
45,00
1 166
651
515
15,40 %
924
1,00
924
231
693
Mager
1,48 %
89
19,00
1 689
1 051
638
Restfraksjon av lever
1,29 %
78
7,00
543
246
297
Restfraksjon av rogn
0,51 %
31
22,00
677
195
482
Melke
1,46 %
88
4,50
395
148
247
Svømmeblære
0,35 %
21
25,00
525
318
207
Restfragmenter (til ensilasje)
7,05 %
423
1,00
423
106
317
30,14 %
1 809
4,65
8 416
4 151
Tunger Restfraksjon av hoder Innvoller
Sum restråstoff
9 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
4 266
Sum restråstoff inkludert hoder blir dermed cirka 1800 tonn eller ca 30 % ved landinger på 6.000 tonn. Det er dog tatt hensyn til fangst av torsk også utenfor gytesesongen, og det endrer fordeling mellom melke, rogn, lever, mager og restråstoff. Restråstoff andelen varierer og man kan legge til grunn en omregningsfaktor som går fra 1,50 til 1,70 i ”lodde sesongen”. (Kilde Oddvar Jenssen, Nordkyn Seafood).
Kommentarer til kalkyle ■ ■ ■ ■
■
Det ser ut til å være et betydelig forretningspotensial før investeringer og faste kostnader er tatt hensyn til.
■
Total utnyttelse (inkl. kjaker, tunger og svømmeblære) utgjør en omsetning på NOK 8,4 millioner. Bruttofortjeneste utgjør da ca 4,2 millioner etter lønns- og pakkekostnader. Kostnader som ikke er tatt med i beregningen omfatter avskrivninger, maskininvesteringer, husleie. Investeringsbehovet i Båtsfjord er begrenset, da det meste er på plass for å foreta landsøying og sortering av restråstoff. I Båtsfjord vil Miljøprosess kunne håndtere restfragmenter som ikke anvendes til humant konsum. I Nordkapp kan det inngås avtale med Hordafor for avsetning av restfragmenter. Investeringsbehovet i Nordkapp omfatter produksjonsutstyr og innfrysningskapasitet. Det er lagt til grunn at biprodukter hentes gratis hos fiskebruket. Dette er tilsvarende for hvordan det er organisert på Myre i Vesterålen.
Potensial for økte leveranser til ensilasjeindustrien Restråstoffet som ikke blir anvendt til konsumprodukter, vil kunne anvendes i fôr industrien. Dette omfatter proteinkonsentrat (ensilasje), mel produksjon eller innfryst restråstoff. Det vil bli behov for å håndtere og utnytte den delen av restråstoffet. Omsetning og anvendelse av restråstoffet vil kunne selges til produsenter av fiskemel og ensilasje til fòr anvendelser. Dersom landbasert sløying øker fra 5 % til 50 %, vil råvaregrunnlaget til ensilasjeindustrien øke betydelig, selv om en vesentlig del vil gå til fremstilling av bedre betalte produkter i humanmarkedet. Bedrifter som Miljøprosess og Hordafor vil derfor spille en viktig komplementær rolle for den fremtidige restråstoffindustrien i Finnmark.
Ringeffekter for næringen Ilandføring av rund fisk og landbasert sløying vil potensielt gi andre fordeler, utover forretningspotensialet: ■
■ ■ ■ ■ ■ ■
Landbasert sløying gir fisker mindre arbeidsbyrde på havet med kun bløgging av fisken ombord. Det blir ansett som en fordel av fisker dersom kjøper tar i mot fisken rund. Kvaliteten blir jevnere og bedre ved fokusering på én enkelt arbeidsoppgave. Rundfisklandinger vil gi muligheter til å utnytte 100 % av restråstoffet: Hoder (med kjaker og tunger), lever, rogn, mager, melke og restråstoff til mel og olje (ensilasje). Større kystfartøy kan avtale sløying med landanlegget og spare en lottkar. Ilandføring av rund fisk vil legge grunnlag for skånsom behandling av biprodukter. Det vil kunne gi konkurransefortrinn i å skaffe flere båter Økt kvalitet gir høyere utbytte. (Målinger i et RUBIN prosjekt antyder 5-6 %, samt hvitere kjøtt ved filet, blankpakking, salting og tørking I tillegg vil indirekte virkninger omfatte miljømessige forhold og bedre næringens omdømme med hensyn til bærekraft.
Samfunnsøkonomiske virkninger Økt aktivitet knyttet til utnyttelse av restråstoff vil gi grunnlag for flere arbeidsplasser i Finnmark. En aktivitetsøkning vil også gi muligheter lokale underleverandører.
10
4.2
Markeder for konsumprodukter av restråstoff
Markedet for konsumprodukter av restråstoff er primært asiatiske markeder med betydelige befolkningsgrunnlag og tradisjon for utnyttelse av utradisjonelle deler av fisken. Nedenfor følger en oversikt over markedsforhold for de ulike produktene.
Melke Beskrivelse Priser
Marked Kommentarer
Melke er et volumprodukt med en solid underliggende etterspørsel i Asia. FOB priser til konsum er i størrelsesorden NOK 7/kg, mens priser til industri anvendelser (ingrediens) er ca NOK 3/kg. Veid pris over sesong er satt til 4,- på grunn av kvalitetsvariasjoner. Markedet er i dag anslått til 2 – 3.000 tonn og vil kunne økes dersom tilbudssiden utvikles. Kvalitetsutfordringene for melke er farge og krav til hvithet som varierer gjennom sesongen. Rødfarget melke blir solgt i industrimarkedet. Det er en utfordring å få økt en del hvit melke. Her er enzymatisk bleking en mulighet for å oppnå bedre priser.
Torskemager Beskrivelse Priser Marked
Kommentarer
Produkt til forbruker er strimlet/oppskjært mage som benyttes i ulike nudel retter. Pris til produsent er antydningsvis NOK 19/kg. Markedspotensialet er på ca 2.000 tonn. BiNor selger i dag det meste av dagens 460 tonn i Sør Korea, men antyder at også Hong Kong er et attraktivt marked som kan utvikles. Det ansees som realistisk å opparbeide andre markeder for torskemager i Asia. Kvalitetsutfordringer omfatter mageinnhold og sprengte mager i loddessesongen.
Lever Beskrivelse Priser Marked
Lever selges i dag ubehandlet til trandamperier i Lofoten/Vesterålen. Med en fiskeoljepris på ca. NOK 16/kg – indikerer dette en industriell verdi for lever på ca NOK 7/kg BiNor omsetter i dag ikke lever til konsumanvendelser.
Svømmeblære (sundmage) Beskrivelse
Priser
Utgjør 1 % av fisken og skjæres ut av ryggbeinet. Spesielt aktuelt i produksjon av klippfisk. Aktuell som snacks i asiatiske markeder. FOB priser er i dag ca. NOK 20- 25/kg.
11 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
Hoder Beskrivelse
Priser
Marked
Kommentarer
4.3
Ett alternativ til tørking kan være å skjære av kjaker og tunge for konsum og ensilere resten av hodet. Dette eksempelet er brukt i vår modell. Er aktuelt nå som pris på ensilasje er stigende. Marked og pris avhenger av hvorledes fisken sløyes og hodet kuttes. Hovedmarkedet er i dag tørkede hoder til afrikanske markeder. BiNor omsetter i dag ikke hoder, ettersom det er velfungerende omsetningsledd for dette. Hovedmarkedet er i dag tørkede hoder til afrikanske markeder. Asiatiske markeder for fryste hoder er imidlertid aktuelle. Sør Korea er lite tilgjenglige på grunn av handelsrestriksjoner, men det er åpning for hoder til Kina. ”Norsk kutt” er ikke attraktivt i markedet ved at ørebein er fjernet. For konsummarkedet er det avgjørende at gjellene fjernes maskinelt.
Perspektiver
En forretningsmessig videreutvikling av restråstoff fra kystflåten vil kunne skje gjennom økte mengder, utvikling av bedre betalte produkter og økt innsats i markedet. Dette representerer en stor mulighet for næringen.
Økte mengder av restråstoff Det bør på lang sikt være mulig å få satt i gang utnyttelse av restråstoff i hele Finnmark fylke. (Det vil si nærmere 160.000 tonn fangstmengde). Det er mulig å øke andelen landbasert sløying betydelig fra dagens nivå. I den sammenheng vil det kunne være nødvendig å revidere omregningsfaktoren, slik at industrien ikke taper på kjøp av rund fisk. Fiskerne må involveres på en aktiv måte i utviklingen for å sikre tilgang, håndtering og kvalitet på råstoffer – både på fiskekjøttet og rest-råstoffet. Forretningsmessige insentiver for fiskerne ved økt landbasert sløying vil kunne oppnås gjennom: ■ ■
Bedre betaling for prima kvalitet av usløyd fisk. En resultatbasert andel av verdiskapingen på restråstoff.
Utvikling og salg av bedre betalte konsumprodukter På sikt kan nye produkter og markeder med bedre priser utvikles
Leveringsevne, produktformat, emballasje, kvalitet og dokumentasjon vil være aktuelle faktorer som kan gi høyere pris i markedet. Kunderelasjoner og langsiktige avtaler er andre viktige faktorer som er viktig for prisbildet. For å lykkes på markedssiden er kundekontakt og tilstedeværelse i de aktuelle markedene avgjørende. Dette krever strategi, plan og ressurser som nødvendiggjør hensiktsmessige samarbeidsløsninger i næringen. BiNor har opparbeidet kompetanse og markedsnettverk som vil kunne benyttes og videreutvikles.
Leveranser av ingredienser på lengre sikt Slo og filetavskjær fra filet industrien - samt rygger etter flekking - representerer på lengre sikt muligheter innenfor ingredienser rettet mot betalingsdyktige markeder. Dette omfatter olje, proteiner, kalsium, kollagen og andre marine ingredienser med markedsmuligheter som tilsetninger innenfor næringsmidler, kosttilskudd og petfood. Med unntak av lever og omega-3 oljer er dette et mer langsiktig løp som vil kreve kompetanse, investeringer og markedsinnsats. En oppstart innenfor konsumprodukter vil legge grunnlag for en fremtidig ingrediensutvikling.
12
4.4
Krav til struktur og organisering
Skal næringen i Finnmark lykkes med en lønnsom utvikling av restråstoff, er skala, logistikk og samarbeid avgjørende. Dette forutsetter forpliktende samarbeid mellom bedrifter, fiskere og markedspartner. Samarbeidsløsninger bør på plass i Båtsfjord og Nordkapp forankret i forpliktende intensjonsavtaler. For å sikre at utviklingen kommer i gang, bør det i neste fase utarbeides uavhengige forretningsplaner som sikrer en rask oppstart i en oppskalerbar pilot på de to stedene. Det vil være mest aktuelt med en markedsmessig overbygning i de aktuelle forretningsplanene.
13 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
5. Båtsfjord og Nordkapp
Restråstoff fra hvitfisk sektoren i Finnmark representerer forretningsmessige muligheter som bør utnyttes. Utviklingen vil også styrke næringens profil innenfor bærekraft og miljø. Båtsfjord og Nordkapp kommune er to egnede lokaliteter for en ny satsing i Finnmark. 5.1
Båtsfjord
I Båtsfjord vil begge modellene skissert i 3.3 Aktuelle forretningsmodeller være aktuelle, men innledningsvis vil en sentral sortering av restråstoff og lokal sløying være aktuell.
Båtsfjord har mulighet for å utvikle en ny forretningsmodell som også omfatter sløying i forbindelse med sorteringsanlegg
Det vil være naturlig at en av bedriftene i Båtsfjord står i spissen for etablering av sorteringsanlegg. Begge de aktuelle bedriftene er positive. Det er sannsynligvis mest hensiktsmessig at en av bedriftene starter opp, med den andre som en forpliktende samarbeidspartner i sorteringsanlegget. Det vil være naturlig at oppstart finner sted på Skrovnes som bedriftene eier sammen. Kalkyle i Tabell 4 under viser potensialvurdering for Båtsfjord, hvor vi har tatt utgangspunkt i at 70 % av torsken landes rund, med en konsumandel på 25 %. Tall er basert på forventet levering i 2011 inkl 23 % kvoteøkning fra 2010: Tabell 4 – Estimert potensial sorteringsanlegg i Båtsfjord Potensialvurdering Båtsfjord Estimert råstoffgrunnlag fersk torsk i tonn, 2011 Herav tonn restråstoff ca 30 % av landet volum
5 322 1 676
Omsetningspotensial med gitt volum, tusen NOK Produksjonskostnader, tusen NOK Estimert bruttofortjeneste, tusen NOK
7 537 3 699 3 838
Skrovnes vil dermed kunne etableres som et felles sorteringsanlegg for restråstoff fra landbasert sløyd fisk. Aktiviteter vil omfatte sortering, pakking, innfrysing og lagring. Anlegget er eiet av begge bedriftene, men den ene bedriften tar regien for den driftsmessige oppstart. Det etableres samarbeidsopplegg og avtaler mellom aktørene i Båtsfjord. Den praktiske oppstart bør planlegges i en innledende forretningsplan. Tallene i tabellen er basert på samme beregningsgrunnlag som i Tabell 3 tidligere i rapporten.
5.2
Nordkapp
I Nordkapp-regionen ønsker industrien å starte opp ett sorteringsanlegg hvor alle bedriftene deltar. Alle bedriftene er positive til å delta i et samarbeid, men det gjenstår en del avklaringer og synliggjøring av den praktiske organisering. Det vil sannsynligvis kunne bli etablert et felles sorteringsanlegg, men med sløying på hver av bedriftene. Det vil være aktuelt å utarbeide en forretningsplan som grunnlag for en oppstartbedrift.
14
Kalkylen i Tabell 5 under sier noe om potesialvurderinger for Nordkapp, hvor vi har tatt utgangspunkt i at 70 % av torsken landes rund, med en kosumandel på 25 %. Tall er basert på forventet levering i 2011 inkludert 23 % kvoteøkning fra 2010: Tabell 5 – Estimert potensial sorteringsanlegg i Nordkapp Potensialvurdering Nordkapp Estimert råstoffgrunnlag fersk torsk i tonn, 2011 Herav tonn restråstoff, ca 30 % av landet volum
6 370 1 920
Omsetningspotensial med gitt volum, tusen NOK Produksjonskostnader, tusen NOK Estimert bruttofortjeneste, tusen NOK
8 935 4 406 4 529
Etablering av anlegg er tenkt som et felles sorteringsanlegg som på Myre, men det er uklart hvordan dette bør og skal organiseres. Industrien jobber med å kartlegge dette på Nordkapp. Tallene i tabellen er basert på samme beregningsgrunnlag som i Tabell 3 tidligere i rapporten.
15 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
6. Forslag til videreføring
Båtsfjord og Nordkapp har potensial til å bli ledende miljøer for utnyttelse av ferskt restråstoff fra kystflåten i Finnmark. Det bør gjennomføres to oppfølgingsprosjekter i form av forretningsplaner. Fokus vil i første omgang være rettet mot konsumprodukter, men muligheter innenfor ingredienser vil kunne utvikles over tid. I Båtsfjord vil en aktør kunne etablere en forretningsplan. I Nordkapp er det aktuelt at bedriftene i felleskap samler seg om en aktør som starter opp og driver utviklingen fremover. Sentrale vurderinger vil omfatte lokalisering, samarbeidsopplegg, logistikk, produkter, marked, investeringer og lønnsomhet. Videre vil samarbeidsopplegg, eierskap og organisatoriske løsninger vurderes i videreføringen. Samarbeid med BiNor for salg og markedsføring kan gi en rask oppstart og adgang til relevante konsummarkeder i Østen
Oppstart i Båtsfjord og Nordkapp vil i første omgang fokusere på konsumprodukter. Det vil være aktuelt med et samarbeid med BiNor for salg og markedsføring. Man kan høste erfaringer fra Sea-Pro i Vesterålen. Aktørene har forståelse for at den videre utviklingen må skje på en koordinert måte knyttet opp til samarbeid mellom bedrifter og med sjøsiden. For å komme videre er det viktig at samarbeidet mellom virksomhetene både i Båtsfjord og Nordkapp formaliseres, og at det etableres egnede bedrifter. Nedenfor følger anbefalinger for videreføring.
A. Bedriftene og fiskerne må inngå forpliktende leverandørsamarbeid For å sikre jevn og god kvalitet, er det fornuftig å etablere en kvalitetsstandard med rutiner for behandling av fisken om bord på båt. Standardrutiner er anbefalt i RUBIN sitt kvalitetsprosjekt for landing av rund fisk. Det bør startes med minimum andel av fangst – men med ambisjon og avtale om å øke andelen rundfisk over tid. Det kan også være aktuelt med prisdifferensiering til fisker for ilandført høykvalitets rundfisk. Det forutsettes at utfordringer knyttet til omregningsfaktoren løses. I en overgangsperiode bør landanlegg inngå avtaler med fisker om mottak av biprodukter fra fisk sløyd på havet.
B. Infrastruktur og anlegg Lokalisering i forhold til bedriftene vil ha mye å si for transport av råstoff. Med mindre transport, vil råstoffet få mer skånsom behandling. Det bør gjøres vurderinger av egnede bygg og anlegg i nærområdet. I tillegg kan det være aktuelt med samarbeid mellom flere bedrifter for å oppnå skalafordeler i drift og investeringer. Sløyelinje, innfrysningsanlegg og lager med utskipingsmulighet bør stå sentralt i vurderingen.
C. Kompetanse og struktur Samarbeidsløsninger og organisering av virksomheten vil ha avgjørende betydning for å lykkes. En satsning må følges opp gjennom helhetlig ledelse og tilgang på arbeidskraft. På sikt vil det være nødvendig å bygge opp markedskompetanse og markedskontakt når man får erfaring fra driften.
16
D. Finansiering og kapital Avhengig av forretningsmodell må det gjøres en kartlegging av investeringsbehov. For å komme raskt i gang og minimere kostnadene kan det være fornuftig å sette i gang en pilot som kan oppskaleres. Videre forretningsutvikling kan omfatte restråstoff fra andre fiskesorter enn torsk og produktutvikling til ingrediensindustri. Det vil også være hensiktsmessig å gjøre en risikovurdering i forhold til fiskebestand og kvotegrunnlag over tid. Videre bør det vurderes behov for driftsmidler sett i sammenheng med planer om oppskalering. Tilgang på offentlige støtte og låneordninger vil vurderes i denne sammenheng.
E. Avtaler på salgssiden Det må etableres en kontrakt mellom produsent og kjøper om levering av restråstoff med produktspesifikasjon, pris og regelmessig uttak fra lager. Produsenten må innføre en fast rutine for produksjon av biprodukter for å redusere produksjonspris samt innarbeide gode produksjons- og kvalitetsmetoder.
17 | Innledende prosjekt RUBIN Utnyttelse av restråstoff i hvitfisksektoren i Finnmark
7. Aktiviteter
Møter/kontakter
Linken Næringshage v Ronny Isaksen Båtsfjord Kommune v ordfører Gunn M Nilsen Båtsfjordbruket m Kjell Olaf Larsen Aker Seafood Båtsfjord v Per Gunnar Hansen og Frank Kristiansen Miljøprosess ved Vidar Nordberg RKC Logistics v Kjell Olav Rugset Stofi ved Bjørn Ronald Olsen Aker Skarsvåg v Leif Kvivesen North Export v Erling Walsøe Nordvågen v Odd Magne Nylund Nordkapp Næringshage v Stig Hansen Binor v Keven Vottestad Randi Karlsen, styreleder Binor Rolf Berg, Innovasjon Norge Fiskeridirektoratet v Hermod Larsen Skrovnes AS v styreleder Sigurd Larsen Norfra AS, v Steinar Eliassen Arne Karlsen, tidl styreleder Binor Hordafor v Trond Iversen
Om Hartmark Etablert i 1928, er Hartmark et av Norges største norskeide selskap innen bedriftsrådgivning og rekruttering. Vi teller i dag 54 medarbeidere. Selskapet leverer tjenester til offentlig og privat sektor med solide referanser fra et bredt spekter av bransjer og tjenesteområder. © 2011 Hartmark Consulting AS
